Fakta om GC Riebers engasjement i Marokko og Vest-Sahara

 

Bakgrunn
GC Rieber Oils aktivitet i Marokko, inkludert Vest-Sahara, startet for omlag 15 år siden. Dette var lenge før UD (Utenriksdepartementet) gå råd om ikke å drive næringsvirksomhet i Vest-Sahara.

GC Rieber Oils har aldri investert i Vest-Sahara, men har kjøpt olje derfra. GC Rieber Oils har handlet fra fabrikker i byene Tan Tan og Agadir i Marokko og fra byen Laayoune i Vest-Sahara.

Selskapet har hele tiden vært åpen om denne handelen. De tre siste årene har selskapet importert ca. 100.000 tonn olje fra hele verden. Ca. 30% av denne har kommet fra Marokko og Vest-Sahara.

Da UD kom med henstilling om ikke å investere i i Vest-Sahara i 2005, var GC Rieber Oils  i ferd med å investere i et lite fiskeoljeraffineri der. Selskapet Maromega ble derfor lagt til Tan Tan i Marokko, i stedet for i Vest-Sahara. GC Rieber Oils eier fortsatt 40 prosent av dette raffineriet.

GC Rieber Oils foretok en forretningsmessig beslutning om å innstille import av olje fra Vest-Sahara, fordi forretningsgrunnlaget falt bort da vår største kunde Ewos avsluttet sin kontrakt om kjøp av olje fra dette området tidligere i år.

Samfunnsansvar
På bakgrunn av de historiske og politiske omstendighetene som gjør Vest-Sahara til et omstridt område å handle med, har GC Rieber Oils hele tiden hatt et bevisst samfunnsansvar som grunnlag for handelen. GC Rieber Oils mener virksomheten har hatt  positive konsekvenser for lokalbefolkningen på begge sider av ”grensen” i form av trygge og gode arbeidsplasser.

Selskapet har overført teknologi og kompetanse som kommer lokalbefolkningen til gode og etterlever i så måte Stortingsmelding nr. 10 fra 2008-09 om ”Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi”. I denne er regjeringens syn at norske bedrifter bør engasjere seg i utfordrende land nettopp av disse årsaker, så lenge samfunnsansvaret (i forhold til menneskerettigheter, miljø og arbeidstakerrettigheter) blir ivaretatt, noe GC Rieber Oils hele tiden har vært opptatt av. Direktør i NUPI (Norsk Utenrikspolitisk Institutt) Jan Egeland uttrykte også i Ukeavisen Ledelse den 26.03.10 at: ”Det er nesten ingen grunner til at norske bedrifter bør trekke seg ut av et konfliktfylt område – selv om konfliktnivået øker.”

Det er et stort antall lokale saharawier som både eier og arbeider i fabrikker i Laayoune som GC Rieber Oils handlet fra. I leverandørbedriften KB Fish er det f.eks ca. 30 prosent saharawiere av 100 ansatte. Av de fem produsentene i Laayoune som en handler med, er fire eid av saharawiere og én av marokkanere. Det er saharawiere i ledelsen og blant de ansatte i den deleide fabrikken i Tan Tan, Marokko.

Representanter for selskapets ledelse, markedsavdeling og teknisk avdeling har regelmessig reist til Vest-Sahara for å følge opp tiltak, ha dialog med involverte parter og ved selvsyn gjøre oss opp en mening omkring arbeidsforhold og ringvirkninger av virksomheten.
Fabrikken en er deleier i, og fabrikkene som en handlet fra, er ISO-sertifiserte. Det er også full organisasjonsfrihet og en har HMS-rutiner og personalforsikringsordninger.

GC Rieber Oils har mottatt sertifikatet ”Friends of the Seas” som er et bevis på at en driver en bærekraftig og forsvarlig virksomhet i området.

FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO) oppfordrer til økt uttak av fiskebestandene for å sikre en bærekraftig forvaltning. En har også basert seg på forskningen som har vært utført i havområdene av Nansen-programmet, tilknyttet Havforskningsinstituttet og Norad.

GC Rieber Oils’ deleide raffineri i Tantan og de fabrikkene selskapet handler fra, kjøper fisk fra de lokale fiskerne som fisker med små båter langs kysten og ikke fra den internasjonale trålerfangsten lenger ute til havs. 20 – 30 personer arbeider på hver enkelt båt. Hver av fiskerne forsørger en familie på rundt ti personer.

 

EU har en fiskeriavtale i forhold til Marokko (fra 2007), som igjen bygger på et FN-mandat knyttet til en uttalelse fra 2002, som legger vekt på at lokalbefolkningen i Vest-Sahara drar nytte av handel på deres territorium.

Når GC Rieber Oils på grunn av kommersielle årsaker velger å gå ut av Vest-Sahara er en opptatt av å bidra til at eierne av virksomhetene i Vest-Sahara, deres medarbeidere og samarbeidspartnere får muligheter til å videreføre sitt arbeid til lokalbefolkningens beste.

GC Rieber Oils forholder seg aktivt til norske myndigheter og internasjonal lovgivning. En har over lang tid hatt løpende dialog med Utenriksdepartement og Den norske ambassaden i Marokko om vårt engasjement i området og vært helt åpen om vår aktivitet.
Norge inngikk i 1999 en Frihandelsavtale med Marokko og stimulerte norsk næringsutvikling også i Vest-Sahara.

 

Fra 2001 inntok man den holdning at Norge ikke skulle bruke offentlige midler eller garantier (f.eks. GIEK, Eksportfinans) i Vest-Sahara. I 2005 skjerpet UD inn sine råd og frarådet nå også  investeringer i Vest-Sahara. Derfor besluttet GC Rieber Oils ikke å bygge ny fabrikk i Vest-Sahara, men derimot i Marokko.

Saken har mange ganger vært omtalt i media. I et  NRK Brennpunkt-progam i 2005 kom det tydelig fram at UD gjennom ambassaden i Marokko aktivt hadde bistått norske bedrifter med handel i Vest-Sahara. Det var derfor helt naturlig at GC Rieber Oils tolket UDs råd slik de gjorde og valgte å handle med, men ikke investere i Vest-Sahara.

UDs siste offisielle holdning i saken ble publisert september 2007 og har siden ikke blitt endret. Dette var første gang UD publiserte offentlig og på nettsiden et formelt råd i saken. Dette markerte også en innskjerping i UDs holdning.  Man fraråder nå all økonomisk virksomhet i Vest-Sahara medmindre det er i samsvar med lokalbefolkningens interesser. På dette grunnlag innførte GC Rieber Oils etter omfattende kontakt med UD og ambassaden i Marokko en rekke tiltak for å forsikre oss om at virksomheten virkelig kom lokalbefolkningen til gode.

 

Toll
GC Rieber Oils har mottatt varsel om revisjon fra Toll- og Avgiftsdirektoratet vedrørende mulige administrative feil i dokumentbehandlingen i forbindelse med import av forolje. De forespurte informasjoner er innsendt til direktoratet og man avventer møte og evt. behov for ytterligere informasjon.  Selskapet har ikke hatt noe å tjene på disse eventuelle feil og man snur nå alle steiner for å komme til bunns i saken og legge tilrette for sikrere rutiner i fremtiden.

 

Paul-Chr. Rieber
Styreleder

GC Rieber Oils AS